Føler du at fartsmålingen er feil? Da kan det være lurt å stille spørsmål

– Hovedbudskapet er: Er du i tvil om målingen er riktig, er det all grunn til å undersøke sakens dokumenter for å se om instruksen er fulgt, sier advokat Robert Dyrnes Hovland i Sørlandsadvokatene.

Han sier såkalte instruksbrudd forekommer fra tid til annen når det kommer til politiets fartsmåling på veiene. Selv om det ikke er bevisste feil som er gjort, kan det skje. Det kan være fint for deg som bilfører å være oppmerksom på dersom du føler at resultatet av en fartsmåling ikke stemmer overens med din opplevelse.

– Man skal selvfølgelig kjøre innenfor lovlig hastighet. Det er veldig viktig å huske. Men hvis man blir målt og synes at dette var merkelig, er det lov å stille spørsmål rundt måleresultatet. Hvis ikke kontrollrutine er fulgt eller målingen ikke er gjennomført etter instruksene, kan resultatet åpenbart bli feil, sier Hovland.

Tre måter å måle på

Hovland er stadig i rettssaker der saken handler om fartsovertredelser i trafikken, og bilførere som ikke har akseptert forelegget fra politiet etter at de har blitt målt til å kjøre for fort.

Tematikken i rettssakene varierer ut fra hva slags måling det er politiet har gjort. Politiet utfører fartsmålinger på tre måter. ATT-boks (mest kjent som fotoboks), laserpistol og gjennomsnittsfartsmåling.

1. Fotoboks

Fotoboksen måler akselavstand på bilen som blir målt ved hjelp av sensorer i bakken. I tillegg tar den et bilde slik at man kan slå fast hvem det er som kjører bilen. Til forskjell fra laser- og gjennomsnittsmåling kan det ikke forekomme brukerfeil når det gjelder fotoboksen. Derfor kan man legge til grunn at den får korrekt resultat dersom apparatet er riktig innstilt.

– Tematikken i retten er ofte om bildet er godt nok. Ofte ser man at bildet kan være litt kornete og utydelig. Man må kunne slå fast hvem som fører bilen, så det kan være lurt å spørre om å få se bilde dersom du får et brev i posten med et forelegg, sier Hovland.

Han legger til at kontrollrutiner på fotoboksapparatet må være fulgt for at målingen ikke skal bli underkjent.

2. Lasermåling

En annen veldig vanlig type fartsmåling er lasermåling. Politiet sitter i veikanten med en laserpistol og måler hastigheten til biler som kjører forbi. Pistolen sender ut 40 laserpulser på under et halvt sekund og beregner en snitthastighet ut fra det.

Her er både forberedelser og loggføring viktig for at resultatet skal bli korrekt.

– Her er det særdeles viktig at apparatet er riktig kalibrert. I tillegg er det viktig at den som bruker apparatet gjør det på riktig måte. Sikter man litt feil, kan man fort ende opp med å måle bilen bak. Derfor skal det gjennomføres siktekontroll før målingen settes i gang, sier Hovland.

Her er det viktig at alle instrukser er fulgt. Dersom det skjer instruksbrudd som regnes for å være mer enn bagatellmessig, vil målingen bli underkjent.

– Vedkommende som blir stoppet skal få muligheten til å se måleresultatet. Det skal også loggføres, sier Hovland.

3. Gjennomsnittsmåling

En annen type fartsmåling er gjennomsnittsfartsmåling, som gjøres med et apparat utrykningspolitiet har i bilene sine. Man kan enten gjøre det ved å ligge bak en bil man vil kontrollere, eller stå i veikanten og gjøre en måling mellom to punkter.

Det mest vanlige er at politiet sitter i bilen i veikanten og plukker ut et referansepunkt der målingen starter. På denne typen måling benyttes både tidsmåler og distansemåler. Tidsmåleren settes i gang når bilen passerer første referansepunkt, mens avstandsmåleren settes i gang når politiet passerer samme punkt.

Når målingen skal avsluttes må politiet finne et nytt referansepunkt, og det er krav om at et slikt punkt skal være godt synlig – for eksempel skilt, tunnelåpning eller oppmerking i veien. På denne typen måling legges det inn en feilmargin ettersom politiet ofte må finne referansepunkt og starte og avslutte målinger mens de selv kjører i høy fart.

­– Den menneskelige faktoren ved denne typen måling gjør at det åpner opp for feilmargin. Det kan skje brukerfeil selv om det ikke er bevisst, og retten har i flere dommer stilt strenge krav til at det ikke er gjort instruksbrudd, sier Hovland.

– Kan undersøkes

For å oppsummere hvor presise de tre målemetodene er, sier Hovland følgende:

– Det er minst feilmarginer med ATK-boksene. Der har man ikke brukerfeil, kun eventuelle feil med apparatet.

– På laserapparatet er nok også mulighetene for brukerfeil blitt redusert de siste årene.

– Størst feilmargin er det på måling av gjennomsnittshastighet. Det er mulighet for bruk av videokamera, men det gjøres sjelden. Da er man prisgitt tjenestemannens observasjonsevne, og at det blir notert riktig i loggen.

Hovland sier domstolene har skjerpet beviskravene når det kommer til fartsmålinger, slik at man er enda sikrere på at ikke en dom felles på feil grunnlag.

Til slutt er det aller viktigste å kjøre innenfor lovlig hastighet, men hvis du skulle bli stoppet av politiet og føler deg trygg på at de har målt feil hastighet, kan det være verdt å huske på disse tingene.

– Hvis man blir stoppet og reagerer på at her må noe være feil, kan du ha grunnlag for å undersøke om målingen er gjort i henhold til instruksen. Kan det påvises instruksbrudd som ikke er bagatellmessige, må målingen underkjennes, sier Hovland.