Her er rådene for å unngå arvekonflikt
Arveoppgjør kan være vanskelig og betent. Her er rådene for å unngå konflikt
Publisert: 09.09.21
Skrevet av Jens Bessesen
Advokat og daglig leder i Sørlandsadvokatene, Robert Dyrnes Hovland, sier arve- og skifterett utgjør en betydelig del av deres virksomhet. Arv er ofte grobunn for konflikt innad i familier, og ofte ender det opp med vonde og opprivende oppgjør i retten.
– Det er tydelig at det blir mer og mer konflikter innenfor arveoppgjørene, sier Hovland.
1. januar 2021 trådte en ny arvelov i kraft. Den er i stor grad lik som før, men har nå tatt innover seg at de tradisjonelle samlivsformer ikke lenger er like vanlig. I dag oppstår som oftest arvekonflikt i familier der ektefellene ikke har felles barn, men har gått inn i ekteskapet med barn de hadde fra før. Dette kalles særkullsbarn, og de har bare arverett til den ene parten.
Barn har i dag krav på to tredjedeler av eiendelene etter sine foreldre, mens en ektefelle har krav på en fjerdedel. Resten er den frie delen, som kan skrives inn i testamente.
Konflikter oppstår – hva bør man gjøre?
Det er i slike tilfeller at konflikter ofte kan oppstå. Enten mellom særkullsbarn og deres steforelder, eller mellom halvsøsken.
-
RÅD: Skriv testament.
– Det blir mer og mer viktig. I testamentet kan man være tydelig på hvordan eiendeler skal fordeles og hva som er arvelaters ønske, sier Hovland.
-
RÅD: Gjør avtaler om hvem som eier hva.
Når to mennesker gifter seg er det ofte slik at den ene eier mer og for eksempel tar med seg et hus inn i ekteskapet, mens den andre ikke har med seg noen verdier.
– Gjennom en ektepakt kan den ene ektefellen gi halvparten av huset til sin nye ektefelle. Med det sikrer man at den som er gjenlevende sitter igjen med større verdier, og kanskje har mulighet til å betale ut arvingene for fortsatt å kunne bo i huset. Dette kan man også sikre gjennom livsforsikringer, sier Hovland.
-
RÅD: Ha gode avtaler som sikrer alle parter
Ved et slikt eksempel, der man deler på formuen, er det også viktig med gode avtaler inn mot arvingene. Gjennom gode avtaler kan man sikre at avdødes særkullsbarn vil få sin del av sin forelders arv også når ektefellen som satt igjen i huset går bort.
– Dette er vanskelige scenarier, og derfor bør man ha på plass gode avtaler.
-
RÅD: Vær tidlig ute
Hovland sier at de aller fleste konflikter oppstår først etter at mor eller far har gått bort. Konflikten kan også oppstå hvis det blir snakk om arv veldig sent i livet, hvis foreldrene er syke og ikke i stand til å ta vare på seg selv og sin egen økonomi. Rådet er derfor å tenke på arv og testament så tidlig som mulig.
-
RÅD: Tenk på de man etterlater
– Man bør ta en gjennomgang av hvordan man ser for seg livet etter sin død for de som er igjen. Man skriver testament og inngår ektepakt, og det kan også være lurt å lage en fremtidsfullmakt der man gir ansvaret for eiendelene over til noen i familien. Da kan den personen passe på økonomien når man selv blir for gammel, sier Hovland.
-
RÅD: Unngå retten
Hovland anbefaler å kontakte advokatene tidlig for å unngå at konflikter oppstår når arveoppgjørets time er kommet. Mange saker havner i retten, og det kan være en vanskelig opprivende prosess.
– Både praktisk og følelsesmessig er det vanskelig, sier Hovland.
«Det er tydelig at det blir mer og mer konflikter innenfor arveoppgjørene»
Robert Dyrnes Hovland
Advokat og daglig leder