Retten til å bli glemt

Det har blitt svært vanlig å «google» hverandre – vi googler alt fra mulige arbeidstakere, nye og gamle venner, kollegaer, familiemedlemmer, potensielle partnere mv. Hva som dukker opp i google-søket på navnet ditt kan derfor for mange være svært viktig. Bilder, videoer eller artikler man medvirket til som 18-åring, er ikke nødvendigvis det man ønsker å assosieres med ti år senere.

Dette var situasjonen for en av mine klienter som kontaktet meg med ønske om å få fjernet lettkledde bilder av seg selv fra Google. Siden 2014 har Google etterkommet ønsket om sletting i rundt 45 % av tilfellene. Klienten min hadde selv forsøkt å få Google til å fjerne bildene, men selskapet avslo vedkommende sin anmodning.

Jeg bistod klienten med å klage avslaget fra Google inn til Datatilsynet. Datatilsynet er Norges nasjonale personvernmyndighet, og de fører kontroll med at personvernregelverket etterleves. Datatilsynet kan pålegge virksomheter å imøtegå anmodninger fra den registrerte om å utøve sine rettigheter.

Artikkel 17 og 21

Retten til å bli glemt følger av personvernforordningen artikkel 17, og av artikkel 21 følger retten til å protestere mot behandling av personopplysning om vedkommende.

Det å ville fjerne slike bilder e.l. handler ikke nødvendigvis om å angre på valg man har tatt tidligere i livet, men det handler om å ha muligheten til å bestemme hvilke opplysninger om seg selv som skal deles med resten av verden. Bilder og video er regnet som en personopplysning dersom personer kan gjenkjennes. Personvern er en grunnleggende rettighet, og både den Europeiske menneskerettighetsdomstolen og Høyesterett har slått fast at det er en del av EMK artikkel 8 om rett til respekt for privat- og familieliv. Også Grunnlovens § 102 regulerer rettigheten.

Det at søkemotorer har et selvstendig ansvar for personopplysninger som gjøres tilgjengelig, og dermed et ansvar for å fjerne i enkelte tilfeller, ble slått fast av EU-domstolen i 2014.

Fikk medhold

I saker hvor man krever å «bli glemt» må det gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og personvernet må veies opp mot informasjonsfriheten.  I EU-domstolens dom fra 2014 nevnes relevante kriterier som tilsier at informasjonen kan fjernes: Overskuddsinformasjon, feilaktig innhold, og innhold som ikke lenger er aktuelt på grunn av tiden som har gått. Av andre relevante kriterier kan nevnes; sakens allmenne interesse, hvorvidt du er en offentlig person, hvorvidt du er myndig, om informasjonen er knyttet til din yrkesutøvelse og om personopplysningene har en uforholdsmessig negativ påvirkning på den registrerte mv.

Min klient fikk medhold i klagen, og Google har nå måttet fjerne de aktuelle søketreffene på min klient sitt navn.

Har du en lignende problemstilling? Ta kontakt for vurdering av din sak på telefon 38058605 eller thorsvik@sorlandsadvokatene.no

Artikkelen er avgrenset opp mot publiserende nettsides behandlingsansvar og straffansvar.